Søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser (SDB) | ResMed Norge

Tjenester for pasienter

Tjenester for helsepersonell

Tjenester fra ResMed

Tjenester for pasienter

Tjenester for helsepersonell

Africa & Middle East
Americas
Asia Pacific
Europe
Country Selector

Søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser (SDB)

what-are-the-symptoms-of-sleep-apnoea-resmed

Søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser (SDB) karakteriseres av unormale respirasjonsmønstre eller opphold i respirasjonen, og utilstrekkelig ventilasjon under søvn.
Noen av de vanligste typene søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser inkluderer øvre luftvei-motstandssyndrom (UARS) og obstruktiv søvnapné-hypopné* (OSAHS), også kjent som obstruktiv søvnapné (OSA).

Les mer

Hvorfor snorker enkelte pasienter?

Både snorking og obstruktiv søvnapné (OSA) har samme opprinnelse:

hindring av de øvre luftveiene forårsaket av slappe muskler som kontrollerer den myke ganen og tungen.

Hos snorkere uten OSA er luftveiene blokkerte, men ikke kollapset, men det finnes likevel luftstrøms- begrensninger. Hos snorkere med OSA er luftveiene delvis eller fullstendig kollapset, som fører til enten

  • En apné, som er en stans i luftstrømmen i over 10 sekunder.
  • En hypopné, som er en reduksjon av luftstrømmen som varer i ≥10 sekunder, med en 30 % reduksjon i luftstrøm og minst 3 % oksygendesaturasjon i forhold til grunnlinjen.

Typer søvnapné

Obstruktiv søvnapné

Obstruktiv søvnapné (OSA) er den vanligste formen for søvnapné, og rammer mer enn tre av ti menn og nesten en av fem kvinner1. Pasienter som lider av OSA får ofte delvis eller fullstendig kollaps av øvre luftveier under søvnen.

Sentral søvnapné

Sentral søvnapné (CSA) er mindre vanlig enn OSA2. Pasienter med sentral søvnapné (CSA) har en forstyrrelse i sentralnervesystemet som innebærer at enten mislykkes respirasjonssenteret i hjernen med å trigge respirasjon, eller så overføres ikke signalet om å inspirere riktig til resten av pasientens kropp.

Mixed søvnapné

Mixed søvnapné er en kombinasjon av obstruktiv søvnapné (OSA) og sentral søvnapné (CSA). Selv om mixed søvnapné er vanligere enn CSA, er det fremdeles mindre utbredt enn OSA3.

Komorbiditeter assosiert med søvnapné

1. Søvnapné og hypertensjon

Folk med søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser (SDB) har økt risiko for å utvikle hypertensjon, uavhengig av alle relevante risikofaktorer.1-5 Denne risikoen er knyttet til SDB-alvorlighet. Jo mer alvorlig SDB, desto større fare for å utvikle hypertensjon.

Under sunn søvn reduseres blodtrykket, men SDB-pasienter har i stedet tendens til å få:

  • forhøyet blodtrykk i søvne
  • forlenget hjerte- og karbelastning, noe som kan føre til forhøyet blodtrykk også på dagtid.

SDB forekommer hos mer enn 30 % av pasienter med hypertensjon,6 og hos rundt 80 % av pasienter med legemiddelresistent hypertensjon.5 Behandling med positivt luftveistrykk kan være særlig viktig for denne gruppen pasienter.7

2. Søvnapné og hjertesvikt

Opptil 50 % av pasienter med hjertesvikt har moderate til alvorlige søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser (SDB),8 med enten sentral søvnapné (CSA), Cheyne-Stokes respirasjon (CSR), obstruktiv søvnapné (OSA) eller en kombinasjon av dem alle sammen.9

Up to 50% of heart failure patients experience moderate to severe sleep-disordered breathing (SDB),8 in the form of central sleep apnoea (CSA), Cheyne-Stokes respiration (CSR), obstructive sleep apnoea (OSA) or a combination thereof.9

CSR inntreffer når perioder med hyperventilasjon og hypoventilasjon (i et tiltagende/avtagende respirasjonsmønster) veksler med perioder med sentral hypopné/apné.

CSR er en vanlig form for SDB hos pasienter med alvorlig dysfunksjon i venstre ventrikkel.10

Det antas at SDB og CSR fremskynder progresjonen av hjertesvikt ved å forårsake:

  • Gjentatt surstoffmangel
  • Økt afterload
  • Økt sympaticusaktivitet11
  • Oscilleringer i hjertepuls og blodtrykk

Oppstykket søvn som skyldes CSR forårsaker også matthet og søvnighet på dagtid, noe som påvirker livskvaliteten.

3. Søvnapné og slag

De fleste pasienter som har hatt slag og transitorisk ischemisk attakk (TIA),har også søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser (SDB),14 og dette er tidvis ikke diagnostisert. Siden slagpasienter med SDB også har verre funksjonelle resultater15, bør du vurdere screening for SDB16 ved utredning av slaget.

Slag har potensiale for å forårsake SDB, ved å enten påvirke:

  • sentrale mekanismer som forårsaker sentral søvnapné eller
  • muskeltonus som forårsaker obstruktiv søvnapné.

Folk med SDB kan være predisponert for slag gjennom et antall symptomer de opplever.

I særdeleshet:

  • Gjentatte fall i nattlige oksygennivåer forårsaket av SDB kan føre til sporadisk surstoffmangel som har vist seg å være forbundet med systemisk betennelse.17
  • Oppstykket søvn som følge av SDB fører til hypersympatetisk aktivitet.18

Det å kjenne igjen SDB hos slagoverlevende er ofte utfordrende fordi symptomer forbundet med SDB ofte tilskrives slag. En fullstendig søvnhistorikk fra familiemedlemmer kan bidra til å fastslå om pasienten hadde SDB før slaget eller utviklet det etter slaget.

4. Søvnapné og diabetes type 2

Søvnapné er vanlig blant pasienter med diabetes type 2.19 Det er uavhengig forbundet med insulinresistens, glukoseintoleranse og metabolsk syndrom,20-22 og kan ubehandlet gi dårlige samlede behandlingsresultater.

Til tross for antallet pasienter med diabetes type 2 som har SDB, er de i stor grad ikke diagnostisert.

Som følge av utført forskning anerkjenner International Diabetes Federation forbindelsen mellom diabetes type 2 og søvnapné, og anbefaler rutinemessig screening av OSA-pasienter for diabetes type 2, og screening av pasienter med diabetes type 2 som har symptomer på OSA.
Og fordi pasienter med søvnapné og pasienter med diabetes har flere komorbiditeter til felles, anbefales det at det screenes begge veier: kontroller om diabetespasienter har søvnapné, og kontroller om pasienter med søvnapné har diabetes.23

5. Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS)

Obstruktiv søvnapné (OSA) og KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom) er to sykdommer som ofte forekommer samtidig hos en pasient.

KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom) er en lidelse som beskriver en progressiv nedbryting av respirasjonssystemet gjennom obstruksjon av lungeluftveiene, emfysem og redusert luftstrøm. KOLS brukes også om lungelidelser som kronisk bronkitt, og i noen tilfeller, kronisk astma.

I henhold til American Thoracic Society har pasienter med KOLS høyere prevalens for søvnlidelser enn den allmenne befolkningen. Nesten 50 % av pasientene rapporterer betydelig forstyrrelse av søvnkvaliteten.

Samtidig forekomst av både KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom) og obstruktiv søvnapné (OSA) inntreffer hos 1 % av voksne.24

KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom) og obstruktiv søvnapné (OSA) kalles ofte overlapsyndrom. Både KOLS og OSA er uavhengige risikofaktorer for følgende:

  • Arytmi
  • Høyt blodtrykk
  • Hjerteinfarkt
  • Slag
  • Annen hjerte- og karsykdom

Studier har vist at pasienter med ubehandlet overlapsyndrom har en høyere dødelighet.1

Her hos ResMed jobber vi for å redusere komorbiditetene og forbedre livskvaliteten. Vi tilbyr et utvalg behandlingsalternativer for å lindre symptomene på KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom).

Referanser:

* An apnoea refers to a pause in respiration lasting more than 10 seconds. A hypopnoea is defined as a decrease in airflow of at least 30% for 10 seconds or more, with an associated oxygen desaturation or arousal.

  1. Peppard PE et al. N Engl J Med. 2000
  2. Lavie P et al. BMJ. 2000
  3. Nieto FJ, Young TB et al. JAMA. 2000
  1. Bixler EO, Vgontzas AN at al. Arch Intern Med. 2000
  2. Marin JM et al. JAMA. 2012
  3. Logan AG, Perlikowski SM et al. J Hypertens. 2001
  4. Montesi et al. Journal of Clinical Sleep Medicine. 2012
  5. Bitter T. et al, EJHF, 2009
  6. Oldenburg O et al. Circ J 2012
  7. Lanfranchi PA et al. Circulation. 2003
  8. Garcia-Touchard A et al. Chest. 2008
  9. Javaheri S et al. AJRCCM. 2011
  10. Javaheri S et al. J Am Col Cardiol. 2007
  11. Johnson KG, et al. J Clin Sleep Med. 2010
  12. Martínez-García MA, et al. Am J Respir Crit Care Med. 2009
  13. Wessendorf TE, et al. J Neurol. 2000
  14. Drager LF, et al. Chest. 2011
  15. Jelic S, et al. Trends Cardiovasc Med. 2008
  16. Einhorn et al. Endocr Pract. 2007
  17. Aronsohn et al. Am J Respir Crit Care Med. 2010
  18. Punjabi et al. Am J Respir Crit Care Med. 2002
  19. Coughlin et al. Eur Heart J. 2004
  20. International Diabetes Federation. The IDF consensus statement on sleep apnoea and type 2 diabetes. Brussels, Belgium: International Diabete Federation; 2008
  21. Ruth Lee, Walter T. McNicholas. Obstructive Sleep Apnea in Chronic Obstructive Pulmonary Disease Patients. Curr Opin Pulm Med. 2011;17(2):79-83.
Les mer