Adipositas hypoventilasjonssyndrom (OHS) | ResMed Norge

Tjenester for pasienter

Tjenester for helsepersonell

Tjenester fra ResMed

Tjenester for pasienter

Tjenester for helsepersonell

Africa & Middle East
Americas
Asia Pacific
Europe
Country Selector

Adipositas hypoventilasjonssyndrom (OHS)

OHS er hyppig hos overvektige og forbundet med høy dødelighet. Likevel blir det ofte feildiagnostisert.1 På denne siden får du lære mer om denne tilstanden, hvordan den diagnostiseres, og hva de tilgjengelige behandlingsalternativene er.

Les mer

OHS-pasienthistorier

Now playing

Michelles historie (Frankrike)

Now playing

Heidis historie (Storbritannia)

DEL 1

Forstå OHS

Hva er OHS?

Adipositas hypoventilasjonssyndrom er definert som hyperkapni i våken tilstand (PaCO2 > 45 mm Hg) og søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser, som forekommer hos overvektige (BMI ≥ 30 kg/m²) uten andre årsaker til hypoventilasjon, f.eks. KOLS eller nevromuskulær sykdom.1,2

Viktigste symptomer

Symptomene er ofte ikke-spesifikke og omfatter kraftig søvnighet på dagtid, tretthet, dyspné og hodepine. Alt dette kan forstyrre en pasients daglige rutine og påvirke livskvaliteten.2,3 Mange av disse symptomene ses også hos pasienter med obstruktiv søvnapné (OSA), som rammer rundt 90 % av alle pasienter med OHS.1,2

Patofysiologi

OHS har en kompleks patofysiologi som antas å være relatert til tre hovedmekanismer.1,3,4

  • Mekaniske endringer i respirasjonssystemet fører til økt respirasjonsarbeid. Dette skyldes økt fettvev i buk og brystvegg
  • Redusert sentral respirasjonsdrive på grunn av resistens mot leptin, et kraftig middel som stimulerer ventilasjonen
  • Respirasjonsavvik under søvn, herunder obstruktiv søvnapné eller ikke-obstruktiv hypoventilasjon, sammen med forstyrrede kompensasjonsmekanismer, fører til hyperkapni

Komorbiditeter

Opptil 88 % av alle OHS-pasienter lider av hypertensjon1,3

Pasienter med OHS lider ofte av andre metabolske og kardiovaskulære komorbiditeter.5 De omfatter hjertesvikt, koronar hjertesykdom, insulinresistens og – hos opptil 88 % av pasientene – hypertensjon.1,3 Komorbiditeter er av stor betydning siden de legger beslag på flere ressurser i helsevesenet og er forbundet med dårligere pasientresultater. Det trengs derfor et helhetlig behandlingsforløp for OHS.1

Forstå OHS: sammendrag

OHS-par-overvektig-kvinne_mørk_bakgrunn

OHS har en kompleks patofysiologi og er forbundet med hyppige komorbiditeter og ikke-spesifikke symptomer. Så hvor vanlig er OHS, og hvordan diagnostiseres det?

DEL 2

Utbredelse og diagnostisering av OHS

Utbredelse

31 % av voksne innlagt med BMI > 35 kg/m2 har OHS2

  • På verdensbasis er nesten 10 % av alle voksne overvektige1
  • Nesten en fjerdedel av alle i WHOs europeiske region er overvektige,6 hvorav 23 % kan ha OHS.7
  • Hos pasienter som henvises til søvnsentre for utredning av søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser, er utbredelsen av OHS 8–23 %1,7
  • Dessuten ble utbredelsen av OHS blant voksne innlagt med en BMI > 35 kg/m2 funnet å være 31 %.2 OHS bør derfor utredes hos pasienter innlagt med fedme / sykelig overvekt

Diagnostisering

OHS ses ofte som en akutt til kronisk forverrelse med akutt respiratorisk acidose, eller under konsultasjon med søvn-/lungelege.1,2

  • OHS kan diagnostiseres hos pasienter med BMI > 30 kg/m2 ved bruk av arterielle blodgasser (PaCO2 > 45 mmHg i våken tilstand) og polysomnografi.1,2,5,8 Det skal imidlertid bemerkes at OHS er en eksklusjonsdiagnose, og at andre forstyrrelser som kan forårsake alveolær hypoventilasjon, bør utelukkes
  • Serumbikarbonatnivåer (< 27 mmol l-1eller ≥ 27 mmol l-1) og forekomst av kardiometabolske komorbiditeter kan også være en indikator på alvorlighetsgraden av OHS og er inkludert i European Respiratory Societys system for stadieinndeling av OHS8

Feildiagnostisering / manglende diagnostisering

En OHS-diagnose er ofte forsinket, vanligvis i livets femte og sjette tiår, og feildiagnostisering er vanlig.1

I én studie oppfylte 8 % av alle pasienter innlagt på intensivavdelingen de diagnostiske kriteriene for OHS, men ~75 % ble feildiagnostisert med obstruktiv lungesykdom.1 Siden dødeligheten for ubehandlet OHS er stor,1 er det avgjørende at det blir diagnostisert når det skal.

Utbredelse og diagnostisering av OHS: sammendrag

OHS-kvinne-søvnmaske

OHS ser ut til å være vanlig hos overvektige, men blir ofte feildiagnostisert som obstruktiv lungesykdom. Diagnostisering krever vurdering av arterielle blodgasser og polysomnografi, sammen med utelukkelse av andre årsaker til alveolær hypoventilasjon. Nå vil vi gjennomgå de tilgjengelige behandlingene for OHS.

DEL 3

Behandling og prognostisering av OHS

OHS-håndteringsstrategi

Når klinikere velger den mest egnede PAP-behandlingsmodusen (CPAP eller NIV), bør de vurdere pasientens «OHS-fenotype», dvs. den dominerende underliggende mekanismen for deres OHS.1

CPAP-behandling

CPAP er en svært effektiv behandling for OSA og kan bidra til å forbedre gassutvekslingen hos en betydelig gruppe pasienter ved å stabilisere de øvre luftveiene.1 Denne formen for respirasjonsstøtte kan være mer egnet for pasienter med et større antall obstruktive hendelser under søvn (figur 1).1

NIV-behandling

  • NIV virker mer egnet for pasienter med mer «rene» former for hypoventilasjon og med færre obstruktive hendelser under søvn (dvs. mild til ingen OSA) (figur 1)1,5
    • NIV kan også være mer effektivt for pasienter med komorbid pulmonal hypertensjon, siden det kan forbedre hjertets struktur og funksjon og redusere pulmonalt systolisk arterietrykk hos pasienter med OHS1
  • Pasienter uten gunstig respons på initial CPAP-behandling tross høye etterlevelsesnivåer bør flyttes over på NIV1
  • Det er nødvendig med randomiserte studier som sammenligner CPAP med NIV i forskjellige fenotyper av OHS12

Internasjonale retningslinjer

De mest brukte retningslinjene for behandling av OHS er retningslinjene fra European Respiratory Society (ERS) og American Thoracic Society (ATS).5,8

ERS-retningslinjer

ERS anbefaler ikke kategorisk en form for ventilasjon fremfor en annen, men sier at CPAP-behandling forbedrer AHI, oksygenmetning, hyperkapni og ventilasjonsrespons på O2 og CO2 hos de fleste OHS-pasienter, selv om CPAP-svikt er høyere ved OHS enn ved OSA8. I tillegg forbedrer NIV under søvn hypoventilasjon, søvn, livskvalitet og overlevelse og er langt mer effektivt enn livsstilsrådgivning.8

ATS-retningslinjer

ATS anbefaler PAP-behandling under søvn for stabile, mobile pasienter med OHS:

  • CPAP snarere enn NIV bør tilbys som førstelinjebehandling til stabile, mobile pasienter med OHS og samtidig alvorlig OSA5 som representerer flertallet av pasientene.
  • Pasienter med større grad av initial ventilasjonssvikt, dårligere lungefunksjon og høy alder kan ha mindre sannsynlighet for å reagere på CPAP og bør følges opp nøye.5
  • Pasienter med utilstrekkelig respons på CPAP bør byttes over på NIV5.

Andre metoder

Vekttapintervensjoner, herunder bariatriske intervensjoner, kan forbedre OHS og OSA samt kardiovaskulære og metabolske resultater.5,8 ATS anbefaler vekttapintervensjoner som gir vedvarende vekttap på 25–30 %.5

Konsekvenser av ubehandlet OHS

Ubehandlet OHS er forbundet med betydelig sykelighet og dødelighet:1

  • Pasienter blir ofte innlagt på sykehus og trenger respiratorisk eller kritisk behandling. Utviklingen av akutt respiratorisk acidose som fører til innleggelse på intensivavdeling, er en av de vanligste forekomstene av OHS som fører til diagnose2
  • Pasientene har en betydelig risiko for å dø. Observasjonsstudier har vist en dødelighet av alle årsaker på 24 % etter 1,5–2 år,1 noe som reduseres ved etterlevelse av PAP-behandling.9

Prognostisering

NIV og CPAP kan forbedre langtidsresultatene:1

PAP-behandling fører til forbedringer i blodgasser og symptomer (f.eks. søvnighet på dagtid) og forbedrer søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser.

En allsidig metode som omfatter livsstils-/vekthåndteringselementer sammen med PAP-behandling, kan være den mest effektive strategien for å optimalisere resultatene hos pasienter med OHS.4

Behandling og prognostisering av OHS: sammendrag

OHS-kvinne-apparat

Ubehandlet OHS kan føre til hyperkapni og respirasjonssvikt og er forbundet med sykehusinnleggelse og økt dødelighet.

Støttende ventilasjonsbehandling med positivt luftveistrykk er anbefalt av nasjonale og internasjonale retningslinjer og har vist seg å forbedre symptomer og overlevelse, med valg av CPAP eller NIV bestemt av OHS-fenotype.

En treffsikker diagnostisering av OHS sammen med en allsidig metode som omfatter PAP-behandling sammen med livsstils-/vekthåndteringselementer, kan altså være den mest effektive strategien for å optimalisere resultatene hos pasienter med OHS.

Dette innholdet er kun beregnet på helsepersonell.

Referanser

  1. Masa JF et al. Eur Respir Rev. 2019;28:180097. https://err.ersjournals.com/content/28/151/180097.long
  2. Mokhlesi B. Respir Care. 2010;55:1347–1365. https://rc.rcjournal.com/content/respcare/55/10/1347.full.pdf
  3. Piper AJ and Grunstein RR. Am J Respir Crit Care Med. 2011;183:292–298. https://www.atsjournals.org/doi/10.1164/rccm.201008-1280CI
  1. Shetty S and Parthasarathy S. Curr Pulmonol Rep. 2015;4:42–55. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4444067/
  2. Mokhlesi B et al. Am J Respir Crit Care Med. 2019;200:e6–e24. https://doi.org/10.1164/rccm.201905-1071ST
  3. World Health Organization. WHO European Regional Obesity Report 2022. Available at: https://apps.who.int/iris/bitstream/handle/10665/353747/9789289057738-eng.pdf. Accessed February 14, 2023
  4. Delample D et al. Eur Respir J. 2022;60:3676. https://erj.ersjournals.com/content/60/suppl_66/3676
  5. Randerath W et al. Eur Respir J 2017; 49: 1600959. https://erj.ersjournals.com/content/49/1/1600959.long
  6. Soghier I et al. Ann Am Thorac Soc 2019;16(10):1295–1303. https://doi.org/10.1513/AnnalsATS.201905-380OC
  7. Masa JF et al. Am J Respir Crit Care Med 2015;192(1):8695. https://doi.org/10.1164/rccm.201410-1900OC
  8. Masa JF et al. Lancet; 2019;393(10182):1721–1732. https://doi.org/10.1016/S0140-6736(18)32978-7
  9. Noda JR et al. Thorax 2017;72(3)398–399. https://thorax.bmj.com/content/thoraxjnl/72/5/398.full.pdf
Les mer