Mekanisk ventilasjonsbehandling hjemme

PS (trykkstøtte) er trykkforskjellen mellom IPAP (positivit inspirasjonslufttrykk) og EPAP (positivt ekspirasjonslufttrykk) som leveres av ventilatoren med hvert pust. PS definerer hvor mye luft pasienten skal få ved hvert pust, og bidrar til å korrigere nattlig alveolær hypoventilasjon. Noen ventilatorer bruker innstillinger som «IPAP/EPAP» eller «PS/PEEP» for automatisk å stille inn PS eller IPAP.⁷

Source: https://doi.org/10.1007/s11739-017-1721-x

EPAP-innstillinger har forskjellige formål avhengig av hvilken sykdom man behandler. Hos pasienter med obstruktive tilstander som KOLS er intrinsic PEEP vanlig. Disse pasientene kan slite med å fullføre ekspirasjonen, men EPAP hjelper dem ved å redusere det respirasjonsarbeidet som kreves for å starte en respirasjon. Ved tilstander som adipositas hypoventilasjonssyndrom (OHS) kan en egnet EPAP-innstilling hindre at de øvre luftveiene kollapser mens man sover.⁷
Det er viktig gradvis å justere EPAP mens du observerer pasientens respirasjonsarbeid. Hvis EPAP er satt for lavt, kan pasienten slite med å starte pusting effektivt, noe som fører til forsinket trigging, ineffektivt respirasjonsarbeid, utmattelse og manglende etterlevelse. Hvis EPAP derimot er satt for høyt, kan det føre til lekkasjer og ubehag for pasienten.⁷

ResMeds AutoEPAP-algoritme justerer automatisk EPAP for å holde de øvre luftveiene åpne. Den fås på Lumis ST-, ST-A-, Stellar 150- og Astral-apparater. Lyst til å lære mer? Oppdag ResMed AutoEPAP.

En backup-frekvens får ventilatoren til å gi støtte når pasienten ikke puster tilstrekkelig på egen hånd. Ved å konfigurere en backup-frekvens kan du sikre at pasienten får tilstrekkelig ventilasjon til enhver tid. Backup-frekvensen er vanligvis satt litt lavere enn pasientens spontane frekvens, noe som fremmer spontant trigget respirasjon.⁷ Mangelen på backup-frekvens er assosiert med et økt antall miksede og sentrale hendelser i de øvre luftveiene hos pasienter med adipositas hypoventilasjonssyndrom.⁸

Med stigetid menes den tiden det tar for ventilator å gå over fra EPAP til IPAP. Stigetiden kan justeres etter pasientens ventilasjonsbehov, sykdomstype og fysiske tilstand. Dette kan bidra til å forbedre respirasjonsarbeid, komfort og synkronisering. Pasienter med høyt ventilasjonsbehov, for eksempel KOLS-pasienter, kan føle seg mer bekvemme med en raskere stigetid. Andre, for eksempel NMD-pasienter, foretrekker kanskje et lavere tempo.⁷

Alle ResMed-ventilatorer tilbyr stigetid, en funksjon som gjør at du kan finjustere den tiden som kreves for at apparatet skal nå IPAP. Lyst til å lære mer? Oppdag ResMeds stigetid og falltid.

Falltid er den tiden det tar før luftveistrykket går over fra IPAP til EPAP når det skjer sykling. Forskjellige mennesker trenger forskjellig tid på å gå over til ekspirasjon. Justering av falltiden etter pasientens fysiske behov og preferanser kan forbedre synkroniseringen mellom pasient og apparat og pustekomforten, spesielt for pasienter med begrenset ekspirasjonsflow. Det antas at en justerbar falltid kan være spesielt nyttig for pasienter med fremskreden KOLS, selv om det skal bemerkes at det foreløpig mangler klinisk forskning på dette området. Disse pasientene kan oppleve en liten kollaps av luftveiene ved ekspirasjon som potensielt kan lindres av en lengre falltid.⁷

Med ResMeds falltid kan du tilpasse den tiden det tar før pasientens apparat når EPAP. Det er tilgjengelig på Stellar-ventilatorer. Lyst til å lære mer? Oppdag ResMeds stigetid og falltid.

Triggeren, eller inspirasjonstriggeren, avgjør når pasientens inspirasjon starter. Triggersensitivitet er en avgjørende parameter for å sikre synkronisering mellom pasient og apparat. Mens en middels trigger kan være egnet når pasienten er våken, må sensitivitetsnivået tilpasses søvntid for å unngå ineffektive inspirasjonsforsøk.⁷

Med ResMeds trigger- og syklingsfunksjon kan du finjustere det respirasjonsarbeidet som kreves for å starte og avslutte en respirasjonssyklus. Den finnes på alle ResMeds ventilatorer. Lyst til å lære mer? Oppdag ResMeds trigger- og syklingsinnstillinger.

Syklusen, eller ekspirasjonstriggeren, avgjør når inspirasjonen slutter. Syklingssensitivitet er derfor en avgjørende parameter som støtter opp om synkronisering mellom pasient og ventilator. Ideelt sett bør ventilasjonssyklusen tilpasses pasientens naturlige respirasjonssyklus. Både for tidlig sykling, hvor tilført luft stopper for raskt, og sen sykling, hvor ventilatoren fortsetter å tilføre luft etter at pasientens pust er avsluttet, kan påvirke pasientens komfort. Ekspirasjonstriggeren bør justeres for å oppnå en inspirasjonstid som reflekterer pasientens respirasjonsmekanikk og pasientens obstruktive eller restriktive tilstand.⁷

Alle ResMed-ventilatorer har en trigger- og syklingsfunksjon som gjør at du kan finjustere det respirasjonsarbeidet som kreves for å starte og avslutte en respirasjonssyklus. Lyst til å lære mer? Oppdag ResMeds trigger- og syklingsinnstillinger.

Når en pasient starter et pust og ventilatoren er i trykkstøttemodus (PS), bestemmes inspirasjonstiden av pasientens respirasjonsarbeid og respirasjonsmekanikk samt av spesifikke ventilatorinnstillinger som stigetid, IPAP og ekspiratorisk triggersensitivitet. Ved å angi en maksimal inspirasjonstid (TiMax), kan du begrense varigheten av inspirasjonsfasen. Dette kan være nyttig i situasjoner hvor betydelige luftlekkasjer, forsinkelser i å nå flowsyklingskriteriet eller utfordringer med å matche pasientens naturlige inspirasjonstempo, kan føre til at ventilatoren bruker for mye tid i inspirasjonsfasen. En minste inspirasjonstid (TiMin) kan også stilles inn for å garantere tilstrekkelig tid til inspirasjon, slik at man får bedre alveolær ventilasjon.⁷

ResMed TiControl setter nedre og øvre grenser for inspirasjonstid i tråd med pasientens naturlige inspirasjonsbehov. Den finnes på alle ResMeds ventilatorer. Lyst til å lære mer? Oppdag ResMed TiControl.

For å sikre at pasienten får det foreskrevne trykket ved masken bør pustekretsen og pasientgrensesnittet konfigureres og kalibreres slik at ventilatoren kan måle og justere motstanden i kretsen. Konfigurasjon av masketypen i ventilatoralgoritmen gjør det også enklere å kontrollere tilsiktet lekkasje og estimere utilsiktede lekkasjer.⁷

Ventilatorer kan registrere en rekke data, deriblant bruk, AHI, trykk, flow, tidvolum, lekkasjer, inspirasjons-/ekspirasjonstider, trigging og sykling samt respirasjonsfrekvens. Ventilatorer kan registrere disse variablene med høy presisjon og lagre dataene på et minnekort, en USB-pinne eller i skyen. Noen ventilatorer kan automatisk laste opp data til pasientadministrasjonsplattformer for avstandsoppfølging.

Med ResMeds AirView-pasienthåndteringssystem får du enkel tilgang til og kan analysere og dele pasientens respirasjonsdata og måle endringer i pasientens kliniske tilstand. Lyst til å lære mer?

Oppdag AirView

Hvis en pasient begynner å bruke ventilatoren mindre, kan det være en indikasjon på at pasienten sliter med å tolerere behandlingen, for eksempel på grunn av uønskede effekter eller utilstrekkelige innstillinger. På samme måte kan økt ventilatorbruk tyde på økt behov for respiratorstøtte, muligens på grunn av sykdomsprogresjon. Pasientens samlede daglige bruk av NIV registreres i form av statistikk og trender.¹⁰

Utilsiktede lekkasjer er en hyppig uønsket hendelse ved NIV. De påvirker ventilasjonskvaliteten og kan føre til redusert etterlevelse, manglende synkronisering mellom pasient og ventilator og en forringelse av søvnkvaliteten. Detaljerte avstandsoppfølgingsdata kan hjelpe klinikere og hjemmetjenesteleverandører med å identifisere og håndtere utilsiktede lekkasjer eksternt. Lekkasjestatistikk og -trender kan brukes til å avgjøre hvor og hvorfor en lekkasje oppstår, og utbedre lekkasjen, noe som er forbundet med forbedret NIV-effektivitet.¹⁰ Bruken av ventilatordata sikrer tidlig, objektiv lekkasjedeteksjon og påfølgende tilpasning av parametere.¹⁰

Ventilatordata kan brukes til å undersøke pasientens AHI-score (apné-hypné-indeks) og flowkurve. AHI måler hvor mange ganger pasientens respirasjon stopper eller reduseres betydelig i løpet av hver time med søvn. AHI er en nyttig måling for pasienter med obstruktiv søvnapné eller adipositas hypoventilasjonssyndrom hvis det ikke er noen utilsiktede lekkasjer. Den kan gå glipp av obstruksjoner i de øvre luftveiene hvis det forekommer lekkasjer eller blokkeringer av strupehodet. Ved å undersøke flowkurven kan klinikere oppdage hendelser som AHI ikke får med seg. Kurveformen kan antyde årsaken til obstruksjoner i de øvre luftveiene, selv om polygrafi kan være nødvendig for bekreftelse.

Synkronisering mellom pasient og ventilator blir evaluert ved hjelp av statistikk og kan undersøkes nøye i trykk- og flowkurver. Den generelle synkroniseringen vises sammen med prosentandelen av respirasjon som trigges og sykles spontant. Disse verdiene avhenger av forskjellige faktorer og bør tolkes nøye. For eksempel kan prosentandelen av trigget respirasjon overvurderes med automatisk trigging og ikke ta hensyn til ineffektive respirasjonsforsøk eller utilsiktede lekkasjer. Prosentandelen spontant syklet respirasjon påvirkes av innstillinger for syklingskriterier, inspirasjonstidsintervall og utilsiktede lekkasjer. En detaljert analyse innebærer å tolke trykk- og flowkurver over en bestemt tidsakse, for eksempel 1 minutt per episode. Dette bidrar til å oppdage asynkrone faser (ineffektive respirasjonsforsøk, automatisk trigging, for tidlig sykling, dobbelt trigging og forsinket sykling) og asynkron flow (flowoverskridelse eller utilstrekkelig flow).¹⁰

Nattlig pulsoksymetri er et enkelt, kostnadseffektivt screeningsverktøy for å vurdere NIVs innvirkning på gassutvekslingen. Nattlig pulsoksymetri, enten frittstående eller koblet til en ventilator, gir visuell undersøkelse av SpO2, lekkasjer og kurver. Det er egnet for å oppdage rask desaturasjon under obstruksjoner i de øvre luftveiene. Selv om det ikke anbefales for visse populasjoner, kan det screene for respirasjonshendelser, forutsi utfall og følge med på bruk av NIV om natten. Tolkning av nattlig pulsoksymetri krever minst^4,5 timers søvnregistrering med minimale artefakter, unntatt utilsiktede lekkasjer. Visuell inspeksjon utfyller statistikk på grunn av begrensninger. Unormale resultater kan føre til at ventilatoren må justeres.¹⁰

Med ikke-invasiv ventilasjon (NIV) menes enhver type ventilasjon som leveres gjennom et ikke-invasivt grensesnitt som en nesemaske, helmaske eller et munnstykke. Det brukes ofte til å behandle respirasjonssvikt, som oppstår når luftveiene ikke klarer å utveksle gasser (oksygen og karbondioksid) tilstrekkelig i kroppen. Etter hvert som teknologien blir bedre, blir ikke-invasiv ventilasjon en stadig mer populær måte å levere mekanisk ventilasjon på. Ikke-invasiv ventilasjon er utviklet for å gi effektiv ventilasjon uten behov for intubering eller trakeostomi. Dette gjør det enklere å implementere NIV og mer behagelig for pasienten. Det reduserer også risikoen for infeksjon sammenlignet med invasive metoder.¹² NIV er utviklet for å tilby mer fleksibilitet for ikke-avhengige pasienter siden ventilasjonen kan være periodisk. For eksempel kan de få behandling bare om natten, kan oppholde seg utenfor intensivavdelingen og kan lettere behandles hjemme.

Invasiv ventilasjon (IV) brukes vanligvis hos pasienter som ikke lykkes med ikke-invasiv ventilasjon (NIV). Begrepet «invasiv» brukes hvis behandlingen omfatter et instrument som trenger gjennom munnen (f.eks. en endotrakealsonde), nesen eller huden (f.eks. en trakeostomisonde) for å tjene som kunstig luftvei. Det brukes noen ganger når en pasient har akutt respirasjonssvikt eller er avhengig av langvarig hjemmeventilasjon. Med en trakeostomisonde på plass kan lekkasjer kontrolleres og ventilasjonen sikres. For pasienter med for mye sekret gir trakeostomien direkte tilgang for fjerning av sekret gjennom suging.

Mekanisk ventilasjon, enten invasiv eller ikke-invasiv, leverer luft for å blåse opp lungene, nesten på samme måte som en person blåser luft for å blåse opp en ballong. Den gjør dette ved å levere luft med et forhåndsinnstilt trykk (barometrisk ventilasjon) eller et forhåndsinnstilt volum (volumetrisk ventilasjon) under inspirasjonsfasen av pasientens respirasjonssyklus.

Barometrisk ventilasjon gir et forhåndsinnstilt trykk ved hver inspirasjon, men pasientens tidevolum og flowhastighet er ikke faste og kan variere med hvert pust. Bilevel-ventilatorer gir vanligvis barometrisk ventilasjon og bruker en lekkasjekrets. De brukes først og fremst til ikke-invasiv ventilasjon (NIV), selv om noen kan brukes til ikke-avhengige, invasivt ventilerte pasienter.
Volumetrisk ventilasjon gir et forhåndsinnstilt luftvolum over inspirasjonsperioden. Det trykket som trengs for å levere dette volumet, varierer, og flowhastigheten kan justeres.
Hybridmoduser kombinerer aspekter av både volumetrisk og barometrisk ventilasjon. Dette sikrer at det luftveistrykkvolumet som leveres, justeres kontinuerlig for å oppnå det forhåndsinnstilte volumet.
Vanligvis gis invasiv ventilasjon (IV) gjennom en ventilator som kan levere høye trykk, måle utåndede volumer og tilby et bredt spekter av alarmer.

Ventilatorer kan levere ventilasjonsstøtte gjennom en lekkasjekrets eller en ventilkrets.
En lekkasjekrets er en enkeltkrets som har en lekkasje som er bevisst innebygd. Denne lekkasjen kan være i selve kretsen eller i grensesnittmasken. Når pasienten puster ut, kommer luftstrømmen ut gjennom lekkasjen. Derfor må apparater som brukes med en lekkasjekrets, alltid ha en luftstrøm gjennom kretsen for å vaske ut den utåndede luften.
En utilsiktet lekkasje er en vanlig årsak til asynkroni mellom pasienten og ventilatoren.
Ventilkretser har en aktiv inspirasjons- og ekspirasjonsventil som åpnes og lukkes ved inspirasjon og ekspirasjon. Ventilkretser kan brukes i både IV- og NIV-ventilasjon, i barometrisk, volumetrisk og blandet modus. Ventilkretser kan brukes i enten enkelt- eller dobbeltkonfigurasjon. Ikke-ventilerte masker må brukes til ikke-invasiv ventilventilasjon. Dobbeltkretsen kan brukes for pasienter som trenger at ekspirasjonsvolumet måles nøye, for eksempel svært unge pasienter eller pasienter med en fremskreden stabil tilstand. Ventilkretser kan brukes hos invasivt ventilerte pasienter, men de kan også brukes ikke-invasivt i barometriske og i noen tilfeller volumetriske moduser.